Stålfiber for industrigulv: platedybde, skjøter og reelle tall

Artikkel

15. juni 2013

Å legge stålfiber til et industrigulv gjør det ikke sprekkfritt. Dekkedybde, fugeavstand og gaffelpunktlast er tre separate beregninger, og bare én av dem handler om fiberen.

Et gulv er ikke sprekkfritt fordi det har fiber

Industrigulv sprekker av fem årsaker: plastsvinn, tørkesvinn, termisk stress, undergrunnssetninger og overbelastning. Stålfiber forbedrer de to første betydelig, hjelper den tredje bare delvis, og gjør nesten ingenting for de to siste. Når et gulv viser gjennombrudd tre måneder etter plassering, er årsaken vanligvis utilstrekkelig komprimering av underlaget eller overdimensjonert fugeavstand i stedet for utilstrekkelig dosering. Å behandle fiber som et universelt anti-sprekkemiddel er det vanligste mentale utgangspunktet for et sviktende gulv. Den nøyaktige uttalelsen er at fiber gjør en bred sprekk til mange hårfestesprekker, og lar platen frigjøre krympestress jevnt i stedet for å prøve å eliminere sprekker gjennom dosering alene.

Forutsetninger for å gå fra 200 til 150 mm

Et uforsterket gulv får sin bøyeevne fra tykkelse; med fiber kommer kapasiteten fra tykkelse kombinert med strekkfasthet etter sprekk. Tynning er teoretisk mulig, men krever tre betingelser samtidig: en høy og jevn modul for undergrunnsreaksjon, belastninger innenfor designverdier og pålitelig lastoverføring ved skjøter. Øvelse reduserer 200 mm til 150 eller 170 mm samtidig som doseringen økes til 35-45 kg/m3. Alt utover en reduksjon på 25 % trenger en full platesjekk, ikke en tommelfingerregel. Ett punkt er lett å gå glipp av: Jo tynnere platen er, jo mer følsom er den for flathet i underlaget. Et 5 mm avvik under en 3 m rettkant er irrelevant ved 200 mm og forårsaker lokale tomrom ved 150 mm.

Skjøteavstand: Hvorfor 6 m paneler er den vanlige starten

Leddavstand kontrollerer krympespenning. Vanlig betong legges i 6 m plater; med stålfiber kan dette vokse til 8 eller til og med 10 m fordi fiberen øker den ultimate strekkbelastningen. Forstørrende paneler har en forutsetning: sagkuttedybden må nå en tredjedel av platetykkelsen, og skjæringen må skje etter at betongen har fått nok styrke, men før det oppstår krympesprekker, typisk 12 til 24 timer etter en stor påstøping. Skjær sent og helleren har allerede sprukket der den ville, så sagsnittet gjør ingenting. Det andre forsømte elementet er dybelavstand: forstør panelene mens du holder dybler på 300 mm, og skjøtene vil feile.

20-40 kg/m3 er arbeidsområdet for gulv

Gulv og konstruksjonsbetong bruker dosering forskjellig. Konstruksjonsbetong motstår bøyning og slag ved 30 til 80 kg/m3; gulv motstår krymping og punktbelastning, hvor 20 til 40 kg/m3 allerede forbedrer sprekkegenskaper og kraftige gulv går til ca. 45. Over 50 kg/m3 etterbehandling blir merkbart hardere og overflatefibereksponering øker. Dette området tilsvarer omtrent 0,25 % til 0,5 % av volum, som er samme mengde skrevet på to måter. Fest alltid grunnlaget i tilbudet, ellers ser det billigere ut etter volumbrøk og dyrere per kilo for samme materiale.

Flathet og overflatefibereksponering

Gulvmottak dekker planhet, vanligvis FF/FL eller en 3 m rettkant, samt overflatekvalitet. Høy dosering, høy nedgang og sen etterbehandling presser alle fiber til overflaten og produserer værhår. Løsningen er ikke mindre fiber, men tre kontroller: hold nedgangen på 140 til 180 mm, start kraften flytende umiddelbart etter vibrasjon, og tørrrist en herder der det er nødvendig. Fiber som allerede er eksponert kan slipes tilbake, men mer enn 3 mm sliping fjerner en del av slitelaget. For automatiserte varehus med ekstreme krav til planhet, hold doseringen på eller under 30 kg/m3 og foretrekk 0,55 mm finfiber.

Gaffeltruck og reollast: Punktlast styrer

Den mest undervurderte lasten på et industrigulv er gaffeltrucken. En 3 t lastebil pluss full last sender gjennom fire hjul, så et enkelt hjul kan bære 4 til 6 t over noen få dusin kvadratcentimeter. Den lokale bøyningen fra den punktlasten overstiger ofte effekten av den jevne lasten. Reoler er mer ekstreme: fire stendere per bukt, hver designet for over 10 tonn. Armering og dosering må derfor kontrolleres mot den dårligste punktbelastningen, ikke gjennomsnittlig bruksbelastning. Det er grunnen til at et automatisert lagergulv koster mer enn 30 % over en vanlig leilighetsbutikk i samme område.

Skjøtene Stålfiber kan ikke erstattes

Den vanligste misforståelsen på et industrigulv er å behandle stålfiber som en grunn til å hoppe over sagkutt. Fiber øker kapasiteten og seigheten etter sprekk, det gjør sprekker finere, tettere og langsommere å åpne, men det hindrer ikke betong i å krympe, så alle nødvendige skjøter må kuttes. Normal praksis er et sagkutt på søylegitteret med omtrent seks meters avstand, i en dybde på en fjerdedel av platetykkelsen; grunnere induserer ikke sprekken og dypere svekker seksjonen. Isolasjonsskjøter hører hjemme rundt søyler, vegghjørner og utstyrsunderlag, der fastholdskonsentrater og ingen fiberdosering kan kompensere. En gjenstand glemmes rutinemessig: platen må skilles fra yttervegger og jordbjelker, ellers holder veggen platen tilbake, skjæremønsteret forskyves som en helhet og sprekken kommer til syne midt i et kjørefelt. Dry-shake herder trenger egen instruksjon. Tilslaget sendes før det første settes til 3 til 5 kg/m2; for tidlig og det synker, for sent og det vil ikke binde seg. Gaffeltruckpunktlast er en egen dimensjon. Fiber forbedrer stansekapasiteten, men platetykkelse under konsentrert hjulbelastning kan ikke kjøpes tilbake med dosering; 150 mm er allerede nær grensen under en fem tonns lastebil, og alt tynnere trenger lokal fortykning eller en stålplate. Gulv lykkes eller mislykkes på skjøteoppsett, flathet i underlaget og de første syv dagene med herding langt mer enn på doseringen som er trykt på posen.

Fem ting en etasjeundersøkelse må oppgi

En stålfiberforespørsel for et gulv får sammenlignbare tilbud når den sier fem ting: platetykkelse og panelstørrelse, designlaster (uniform pluss maksimal punktlast), undergrunnstype og undergrunnsreaksjonsmodul, dosering eller volumfraksjon, og standarden som skal oppfylles. Eksportprosjekter bør navngi ASTM A820 eller EN 14889-1. Det som oftest mangler er undergrunnsreaksjonsmodulen, og det er nettopp det som avgjør om platen kan bli tynnere. For å sjekke reelle prosjektdoseringsanbefalinger og emballasje, viser industrigulvseksjonen på stålfiberproduktsiden anbefalte doseringer og pakningsstørrelser som konverteres direkte til beholdermengder.