15. juni 2002
En vanlig tilnærming til EU er å oversette alt til engelsk først og fylle ut det lokale markedet senere, når produktet er i salg. Problemet er at en del av det tidlige arbeidet da må gjøres om.
En vanlig tilnærming til EU er å oversette alt til engelsk først og fylle inn hvert markeds lokalisering når produktet er i salg. Problemet med den ordren er at en del av det tidligere arbeidet må gjøres om. Språkkombinasjoner blir omorganisert etter marked, filformater bygges om for regulering, og flytting av et grensesnitt kan trekke designet med seg. Det første forbruket er ikke helt bortkastet, men det er nært.
Den mer fornuftige rekkefølgen er å avgjøre markedsprioritet og språkkombinasjon før du skriver noe. Hvilke markeder først, hvilke språk, om produktversjoner er forskjellige fra marked til – disse spørsmålene bør besvares på oppstartsmøtet, ikke lappes etter den første forsendelsen.
Poenget med denne sjekklisten er å tvinge disse spørsmålene til fronten. Det er langt billigere å gå rundt element for element enn omarbeid.
Språkforskjellene mellom EUs medlemsland er store, og det praktiske settet med språk er ofte mindre enn forventet – men kombinasjonen avhenger av kundebasen. For industrielt utstyr med kjøpere konsentrert i Tyskland, Østerrike og Sveits, betyr tysk mer enn ti mindre språk. For forbrukerprodukter som kommer inn i Sør-Europa, ser den spansk-fransk-italienske kombinasjonen annerledes ut igjen. Ranger markedene etter kundevolum og regulatorisk risiko, og angi deretter språkparene og dialektvariantene.
En hyppig feil her er å behandle Europa som ett marked og dekke det med engelsk. For deler av B2B-verdenen som fungerer, men så snart lokale salgsvilkår, garanti og kundestøtte er involvert, er det lokale språket nært obligatorisk. Ingen kunder godtar et uleselig garantidokument fordi produktet er bra.
Rangering har en ytterligere fordel: når budsjettet er stramt, vet du hvilket nivå du skal kutte. Lag med eksplisitte markedsprioriteringer kaster sjelden bort penger på lokalisering.
Tekniske filer, samsvarserklæringer og bruksanvisninger skal leveres på hvert markeds påkrevde språk, med nøyaktighet lik originalen. Dette er ikke råd, det er en betingelse for markedsadgang. To feller her. Man antar at en engelsk versjon er tilstrekkelig, når noen markeder eksplisitt krever nasjonalt språk. Den andre er instruksjoner skrevet på engelsk, men oversatt dårlig, noe som betyr å ikke gi dem i det hele tatt.
Bruksanvisning trenger spesiell forsiktighet, fordi de er de mest inspiserte og mest leste. Sikkerhetsadvarsler, driftstrinn og vedlikeholdsintervaller – ta feil av ett tall og det er en hendelse. Disse bør gå til dyktige oversettere med budsjettert gjennomgangstid; vurderingskostnaden på denne klassen av dokumenter er høyere enn på markedsføringskopi, og det er normalt.
Hvis produktet også kommer inn på det britiske markedet, trenger UKCA-krav separat verifisering; ikke anta at de er identiske med CE.
Salgsvilkår, garanti og returpolicyer har rettskraft, og risikonivået ved å lokalisere dem er ikke i samme klasse som teknisk dokumentasjon. En feiloversatt klausul kan endre rettigheter og plikter direkte. Dette innholdet bør håndteres av personer med juridisk vurderingsevne – ideelt sett en kombinasjon av språkkunnskaper og kunnskap om lokal lovgivning om forbrukerbeskyttelse.
Ettersalgsinnhold blir ofte overlatt til å vare, men det er det høyeste frekvensinnholdet av alle. Kunnskapsbase, agentskript og vanlige spørsmål endres langt raskere enn produktdokumentasjon og trenger en planlagt vedlikeholdsmekanisme, ikke en engangsoversettelse. Når produktet endres eller policyen endres, må dette innholdet endres med det.
Å sette disse på en kontinuerlig vedlikeholdsliste med en navngitt eier og en oppdateringssyklus er det eneste som holder. Sett produkttypen og målmarkedet til FangService, og markedskombinasjonen og fillisten kan gås gjennom element for element.
Den første er dato- og tallformat. Det meste av EU skriver datoer som dag, måned, år; et tilbud som viser den tredje av den fjerde kan leses på to måter, og å blande tommer med millimeter i en tegning får en europeisk kunde til å sende den rett tilbake. Den andre er kontaktinformasjon. I motsetning til innenlandsspesifikasjoner, vil europeiske kunder ha e-post-, telefon- og firmaregistreringsdetaljer, og spesielt tjenestesidene. Det tredje er språket for garantien. Garantien følger loven i salgslandet, og en klausul uten versjon på språket i det landet gir nesten ingen tolkningsrom i en tvist.
Ingen av disse vises på en standard oversettelsessjekkliste, og alle påvirker konverteringen. På det europeiske markedet kjører FangService disse formatelementene separat: datoer, enheter, adresser, internasjonale oppringingsformater og lokalspråklige versjoner av garanti- og returvilkår. Verdien av en sjekkliste er ikke dens lengde, men at den fastsetter elementene folk tar for gitt.
De fleste team tar eksportsjekklisten fra en kollegas mal. Det ser komplett ut, og likevel mangler det alltid noe når det brukes på deres eget produkt, fordi verdien av en sjekkliste ligger i passformen: en batteriprodusent og en produsent av små apparater møter forskjellige sertifiseringskrav, og en agentkanal og en direkte e-handelskanal krever forskjellige dokumenter. En mal er et utgangspunkt, ikke noe mer.
Sjekk langs tre dimensjoner. Produkt: gjeldende direktiver og standarder, påkrevde erklæringer, merking og advarselstekst. Marked: registrerings- eller varslingskrav i mållandet, språkforpliktelser, ettersalgsansvar. Kanal: dokumenter for B2B-anbud, legitimasjon for e-handelsoppføringer og godkjenningspapirer. Å gå alle tre gjør hullene synlige av seg selv.
FangService produserer en gapanalyse på disse tre dimensjonene ved prosjektstart, og angir hvilke dokumenter som er obligatoriske, hvilke som er fordelaktige, og innsatsen hver innebærer. Bedre en kort gap-rapport mot ditt eget produkt enn en generisk sjekkliste som ikke beroliger noen.
Fortell oss ditt prosjektscenario og krav, så matcher vi den riktige løsningen og gir et tilbud innen 24 timer.
Få et gratis tilbud